søndag 25. desember 2011

Om African Instituted Churches og ymist anna

Denne bloggen har jeg hatt lyst til å begynne for lenge siden. Men jeg har ikke følt jeg hadde tid, overskudd eller frimodighet til å skrive annet enn det jeg var nødt til i andre sammenhenger. Nå føler jeg imidlertid at jeg har en del jeg har lyst til å dele, og det vil forhåpentligvis føre til litt mer skriverier. Det vil være passende å legge ut f.eks. bokmeldinger, misjonsstoff, ulike blandede kommentarer, men jeg har også litt lyst til å dele noe bredere bakgrunnsstoff rundt saker jeg har blitt kjent med gjennom misjonsarbeid i øst-Afrika siden 1977. Jeg vil begynne med det siste.

De siste månedene har jeg forsøkt å lese meg nøyere inn på temaet African Instituted Churches (AICs). Da vi var nye som misjonærer i Pokot i 1977 fikk vi stifte noe bekjentskap med dette fenomenet, men jeg skjønte ikke da omfanget eller betydningen. Faktisk skrev jeg om dette i spesialoppgaven i kirkehistorie på MF da jeg gjorde ferdig teologien i 1982, en presentasjon av Dini ya Musambwa. Det var denne grupperingen, etablert i Pokot i slutten av 1940-årene, som hadde et væpnet sammenstøt med britiske kolonimyndigheter i april 1950 - og ble forbudt. Jeg vil senere komme tilbake til Dini ya Musambwa og hva som utviklet seg i Pokot.

Forrige generasjons svenske Bengt Sundkler og britiske David Barratt var de som mer enn andre bidro til å gjøre disse uavhengige kirkene/gruppene til et seriøst forskningsobjekt. Den antagelig fremste nålevende ekspert på temaet er sørafrikanske Allan Andersson, professor i Birmingham. Han har publisert en rekke arbeider i de siste årene om AICs i Afrika, spesielt i Sør-Afrika. Han påviser hvordan mange AICs er en del av den omfattende pinsevekkelsen som går over hele kristenheten. Denne vekkelsen er større og eldre enn Azuza Street-vekkelsen fra 1905 og begrenser seg ikke til Afrika.

Uavhengige kirker utgjør en betydelig andel av antallet kristne i flere land, f.eks. Kenya, Zaire, Ghana, Nigeria og Sør-Afrika. I sistnevnte dominerer de, det er altså flere kristne i uavhengige kirker i Sør-Afrika enn i "etablerte misjonskirker" (såkalte 'mainline churches' som f.eks. anglikanske, lutherske, reformerte, eller baptistiske kirker). Det er oppsiktsvekkende, og en forstår hvorfor mye av forskningen på dette fenomenet skriver seg fra Sør-Afrika (det var også her Bengt Sundkler utførte sitt pionerarbeid).