Søndag 29.1. var jeg på bispeinnvielse i Kisumu. Kirka er, som før nevnt, delt inn i fire bispedømmer, d.e. Central, South West, Lake og North West Diocese. Kirka har fått ny konstitusjon der biskopen er valgt på åremål, og sist år var det tid for nyvalg. Ny biskop er altså nå på plass i North West, mens det er forskjellige problemer i de andre bispedømmene som har forsinket prosessen. I Lake hadde de da altså nylig valg, og fikk nå innviet sin nye leder.
De siste årene har vært ganske så turbulente i ELCK. Den nye konstitusjonen har dreid kirka over i en markant episkopal retning, noe som også har gitt rom for en meget dominerende erkebiskop. Det er ikke alle som opplever det like positivt, og underveis i prosessen for å nå målet har det vært en del juridiske triks og snarveier som har opprørt mange. Noen av de frustrerte opplevde ikke å bli hørt og gikk som siste utvei til rettsvesenet for å tvinge fram en stans og eventuell kursendring i prosessen. Det ble naturligvis ikke tatt vennlig opp i hovedledelsen og har ført til ytterligere polarisering. Samtidig har enkelte med en personlig agenda også trukket kirka inn for retten i ulike spørsmål. Så det har vært sak på sak og uoverenstemmelser som ikke er verdig en kirke - særlig ikke i lys av 1 Kor. 6. Det er særlig Central og South West Diocese som er preget av dette, og utgående biskop Thomas Asiago i SW er ikke villig til å trekke seg. En ny biskop er valgt, men det er da sterk uenighet om hvem som lovlig representerer menighetene i bispedømmet. En tragisk og unødig konflikt som virker ødeleggende på kirkas indre liv så vel som omdømmet i samfunnet.
Men i Lake Diocese, d.e. området rundt Victoria-sjøen, hadde de da valgt sin mann, d.e. dr. Joseph Ochola Omolo. Joseph var i Norge og på Fjellhaug i 1996-98 og tok en Master-grad. Så gikk han over på MF og fikk også med seg en Master derfra. Noen år seinere sluttførte han en Ph.D. fra Concordia Seminary i St. Louis, MO i USA, så han har topp utdannelse. Han har de siste årene vært rektor på Matongo. Dr. Ochola har ved flere anledninger nevnt hvor glad han er for tida i Norge og det kristendomssyn han fikk med seg fra NLM i Kenya og ved Fjellhaug.
Hovedkirka i Kisumu, katedralen, er for liten for slike store anledninger, så det var stelt i stand utendørs med telt. Prester og medarbeidere gikk i en liten prosesjon fram til plassen med et kor fremst i rekka. Så ble biskop Joseph innviet og tatt i ed av erkebiskop Walter Obare før en gikk over til en vanlig gudstjeneste der den nye biskopen talte.
En slik innvielse bringer med seg mer tekstiler og festivitas enn vi er vant med i Norge. Jeg husker prof. C.F. Wisløff uttalte ved en anledning at "... det er en hårfin balanse mellom det opphøyde og det komiske." Det fikk en da også se her hvor ikke alle detaljene satt like godt, og det var vanskelig å få flyt i liturgien som var satt for anledningen. Men men...
Det er gyselig varmt i Kisumu, og til og med den nye biskopen som er vokst opp der trengte en paraply mot den sterke sola etterhvert. Et fint, litt uventet og sjarmerende innslag var da Biskop Joseph tok fram sin kone Ruth og ba forsamlingen be for dem begge og hele familien.- Da gudstjenesten var over, og den var for anledningen ekstra laaang, var det brus til alle som seg hør og bør.
Biskop Joseph går til en ansvarsfull oppgave. De vanskelige konfliktene innad er en ting. Men å ha et slikt embete i Kenya nå er spesielt krevende. Det er mye åndelig og politisk forvirring. Landet har på ingen måte kommet seg etter sammenstøtene i 2008 etter valget. I år blir det sannsynligvis valg igjen, og mange frykter en repetisjon av 2008 med mindre det står fram åndelige og politiske ledere som kan ta nye grep. Luo-folket, som Joseph hører til, står midt oppe i dette. Som gruppe føler de seg tilsidesatt og forulempet - og sinnene kommer lett i kok med mindre det er noen som kan tale fornuft, moderasjon og forsoning. La oss be om at Biskop Joseph kan få bidra positivt inn i forsoningsprosesser som Kenya trenger umiddelbart og på lengre sikt.
De siste årene har vært ganske så turbulente i ELCK. Den nye konstitusjonen har dreid kirka over i en markant episkopal retning, noe som også har gitt rom for en meget dominerende erkebiskop. Det er ikke alle som opplever det like positivt, og underveis i prosessen for å nå målet har det vært en del juridiske triks og snarveier som har opprørt mange. Noen av de frustrerte opplevde ikke å bli hørt og gikk som siste utvei til rettsvesenet for å tvinge fram en stans og eventuell kursendring i prosessen. Det ble naturligvis ikke tatt vennlig opp i hovedledelsen og har ført til ytterligere polarisering. Samtidig har enkelte med en personlig agenda også trukket kirka inn for retten i ulike spørsmål. Så det har vært sak på sak og uoverenstemmelser som ikke er verdig en kirke - særlig ikke i lys av 1 Kor. 6. Det er særlig Central og South West Diocese som er preget av dette, og utgående biskop Thomas Asiago i SW er ikke villig til å trekke seg. En ny biskop er valgt, men det er da sterk uenighet om hvem som lovlig representerer menighetene i bispedømmet. En tragisk og unødig konflikt som virker ødeleggende på kirkas indre liv så vel som omdømmet i samfunnet.Men i Lake Diocese, d.e. området rundt Victoria-sjøen, hadde de da valgt sin mann, d.e. dr. Joseph Ochola Omolo. Joseph var i Norge og på Fjellhaug i 1996-98 og tok en Master-grad. Så gikk han over på MF og fikk også med seg en Master derfra. Noen år seinere sluttførte han en Ph.D. fra Concordia Seminary i St. Louis, MO i USA, så han har topp utdannelse. Han har de siste årene vært rektor på Matongo. Dr. Ochola har ved flere anledninger nevnt hvor glad han er for tida i Norge og det kristendomssyn han fikk med seg fra NLM i Kenya og ved Fjellhaug.
Hovedkirka i Kisumu, katedralen, er for liten for slike store anledninger, så det var stelt i stand utendørs med telt. Prester og medarbeidere gikk i en liten prosesjon fram til plassen med et kor fremst i rekka. Så ble biskop Joseph innviet og tatt i ed av erkebiskop Walter Obare før en gikk over til en vanlig gudstjeneste der den nye biskopen talte.
En slik innvielse bringer med seg mer tekstiler og festivitas enn vi er vant med i Norge. Jeg husker prof. C.F. Wisløff uttalte ved en anledning at "... det er en hårfin balanse mellom det opphøyde og det komiske." Det fikk en da også se her hvor ikke alle detaljene satt like godt, og det var vanskelig å få flyt i liturgien som var satt for anledningen. Men men...
Biskop Joseph går til en ansvarsfull oppgave. De vanskelige konfliktene innad er en ting. Men å ha et slikt embete i Kenya nå er spesielt krevende. Det er mye åndelig og politisk forvirring. Landet har på ingen måte kommet seg etter sammenstøtene i 2008 etter valget. I år blir det sannsynligvis valg igjen, og mange frykter en repetisjon av 2008 med mindre det står fram åndelige og politiske ledere som kan ta nye grep. Luo-folket, som Joseph hører til, står midt oppe i dette. Som gruppe føler de seg tilsidesatt og forulempet - og sinnene kommer lett i kok med mindre det er noen som kan tale fornuft, moderasjon og forsoning. La oss be om at Biskop Joseph kan få bidra positivt inn i forsoningsprosesser som Kenya trenger umiddelbart og på lengre sikt.
