Å være arkivar er spennende. Mange har nok et bilde av en slik jobb og personer som noe tørt og kjedelig - en eldre mann med hentesveis i lagerfrakk (vi har en slik fin frakk etter Josef Tungland, den er god å ha når en må bære skitne kartonger etc.)! Men hvis en har et minimum av interesse og syn for historie er det alltid noe å glede seg over i en arkivhverdag. Når en har med mennesker å gjøre, enten de fremdeles lever, eller du lærer de å kjenne etter at de er borte, er det alltid noe interessant, noe verdifullt å lære og observere. Så jeg opplever det som et privilegium å få ha oppgaven å være NLMs arkivar.
NLM-arkivet er selvsagt for NLM som organisasjon, men det har også i sine samlinger en rekke private arkiv, se presentasjonen på NLMs nettside. Tungland og Erik Kjebekk (min umiddelbare forgjenger) har bygd opp arkivet etter anerkjente prinsipper både når det gjelder bygningsmessige forhold og intern organisering. Arkivet har fått et meget godt omdømme, og det er hyggelig fra tid til annen å ønske velkommen folk som har blitt fortalt at de bør besøke oss for å se hvordan det skal gjøres!
Kjebekk, nå pensjonist, er en autoritet på Norge og spesielt Kina etter å ha handtert og forsket i dette materialet i nesten 20 år og veiledet andre. Med min bakgrunn håper jeg kanskje vi kan aktivere mer den delen av arkivet som omhandler feltene i Afrika. Nå er det deler som av ulike grunner er klausulert og lukket, men det meste er tilgjengelig for forskning. Vanligvis er et arkiv helt åpent hvis materialet er 60 år eller eldre, men det er et spesielt vern for materiale som omhandler straffesaker og adopsjons- og barnevern. Så, hvis du er interessert i å se grundig på forhold der NLM har vært en aktør, enten i Norge eller på feltene i utlandet, da er du velkommen til å kontakte oss.
Hvorfor er det viktig med arkiv? Utover det som står på nettsida, kan det være naturlig å nevne at en organisasjons arkiv må regnes som dens hukommelse. En person som mister hukommelsen helt eller delvis er ille ute. Da mister en festet i hverdagen og historien. Vår identitet som personer er betinget av kontinuitet med fortiden. Det kan forekomme grunnleggende endringer og nyorienteringer (f.eks. en omvendelse), men da har disse sine forståelige grunner som blir vesentlige for den kursen som blir staket ut. En trygg personlig identitet er helt avhengig av et rimelig avklart forhold til sin fortid.
Så også for en organisasjon. NLM har en nesten 125 år lang historie. Mange spørsmål ble avklart i de første årene som har vært identitetsskapende for oss i all ettertid, jfr. spørsmål knyttet til ordinasjon og liturgi. Det materialet, og tilsvarende knyttet til en rekke andre spørsmål etter som årene har gått, må være tilgjengelig for etterprøving, ettertanke og eventuell nyanvendelse i nye kontekster. Ellers blir vi som organisasjon dement. Vi blir ute av stand til å forholde oss konstruktivt til hverdagen fordi vi vet ikke hverken hvem vi er - eller var. Det gjelder i teologiske spørsmål så vel som i organisatoriske forhold. Organisasjonsidentitet spiller en stor rolle i rekrutteringsarbeid og bygging av organisasjonskultur.
På en slik bakgrunn er det spennende å være arkivar. Det ligger som en forventning til oppgaven at en skal se til at materiale fra vår fortid belyser samtida og framtida. De siste åra har det kanskje vært spesielt påkrevd når det har blitt fattet vedtak som i betydelig grad spisser NLMs satningsområde og fokus - spesielt på misjonsfeltene. I den litt lange, fortsatte samtalen som vi må ha om dette innad i NLM må ulike uttrykk for den innsikt, kompetanse og grunnsyn som har båret organisasjonen tidligere være betydelig til stede. Det gjelder selvsagt også i Norge.
Arkivet har også en betydelig bilde- og filmsamling. I desember 2013 fikk vi etter søknad tildelt midler fra Norsk Kulturråd (med en betydelig egenandel) til å digitalisere deler av filmsamlingen vår. Første uka over nyttår var jeg i København og leverte 65 ruller med film. Den eldste tror jeg er fra 1938, den inneholder scener fra Kina generelt og Ludvig Hopes besøk der midt på tretti-tallet. Det skal bli spennende å se hva info-avdelingen kan videreformidle av interessant historie når nå dette blir tilgjengelig igjen. Husker du den tida da vi reiste rundt og viste misjonsfilmer med 16mm-prosjektorer? Mye av materialet har ikke vært tilgjengelig siden da.
NLM-arkivet er selvsagt for NLM som organisasjon, men det har også i sine samlinger en rekke private arkiv, se presentasjonen på NLMs nettside. Tungland og Erik Kjebekk (min umiddelbare forgjenger) har bygd opp arkivet etter anerkjente prinsipper både når det gjelder bygningsmessige forhold og intern organisering. Arkivet har fått et meget godt omdømme, og det er hyggelig fra tid til annen å ønske velkommen folk som har blitt fortalt at de bør besøke oss for å se hvordan det skal gjøres!
Kjebekk, nå pensjonist, er en autoritet på Norge og spesielt Kina etter å ha handtert og forsket i dette materialet i nesten 20 år og veiledet andre. Med min bakgrunn håper jeg kanskje vi kan aktivere mer den delen av arkivet som omhandler feltene i Afrika. Nå er det deler som av ulike grunner er klausulert og lukket, men det meste er tilgjengelig for forskning. Vanligvis er et arkiv helt åpent hvis materialet er 60 år eller eldre, men det er et spesielt vern for materiale som omhandler straffesaker og adopsjons- og barnevern. Så, hvis du er interessert i å se grundig på forhold der NLM har vært en aktør, enten i Norge eller på feltene i utlandet, da er du velkommen til å kontakte oss.
Hvorfor er det viktig med arkiv? Utover det som står på nettsida, kan det være naturlig å nevne at en organisasjons arkiv må regnes som dens hukommelse. En person som mister hukommelsen helt eller delvis er ille ute. Da mister en festet i hverdagen og historien. Vår identitet som personer er betinget av kontinuitet med fortiden. Det kan forekomme grunnleggende endringer og nyorienteringer (f.eks. en omvendelse), men da har disse sine forståelige grunner som blir vesentlige for den kursen som blir staket ut. En trygg personlig identitet er helt avhengig av et rimelig avklart forhold til sin fortid.
Så også for en organisasjon. NLM har en nesten 125 år lang historie. Mange spørsmål ble avklart i de første årene som har vært identitetsskapende for oss i all ettertid, jfr. spørsmål knyttet til ordinasjon og liturgi. Det materialet, og tilsvarende knyttet til en rekke andre spørsmål etter som årene har gått, må være tilgjengelig for etterprøving, ettertanke og eventuell nyanvendelse i nye kontekster. Ellers blir vi som organisasjon dement. Vi blir ute av stand til å forholde oss konstruktivt til hverdagen fordi vi vet ikke hverken hvem vi er - eller var. Det gjelder i teologiske spørsmål så vel som i organisatoriske forhold. Organisasjonsidentitet spiller en stor rolle i rekrutteringsarbeid og bygging av organisasjonskultur.
På en slik bakgrunn er det spennende å være arkivar. Det ligger som en forventning til oppgaven at en skal se til at materiale fra vår fortid belyser samtida og framtida. De siste åra har det kanskje vært spesielt påkrevd når det har blitt fattet vedtak som i betydelig grad spisser NLMs satningsområde og fokus - spesielt på misjonsfeltene. I den litt lange, fortsatte samtalen som vi må ha om dette innad i NLM må ulike uttrykk for den innsikt, kompetanse og grunnsyn som har båret organisasjonen tidligere være betydelig til stede. Det gjelder selvsagt også i Norge.
Arkivet har også en betydelig bilde- og filmsamling. I desember 2013 fikk vi etter søknad tildelt midler fra Norsk Kulturråd (med en betydelig egenandel) til å digitalisere deler av filmsamlingen vår. Første uka over nyttår var jeg i København og leverte 65 ruller med film. Den eldste tror jeg er fra 1938, den inneholder scener fra Kina generelt og Ludvig Hopes besøk der midt på tretti-tallet. Det skal bli spennende å se hva info-avdelingen kan videreformidle av interessant historie når nå dette blir tilgjengelig igjen. Husker du den tida da vi reiste rundt og viste misjonsfilmer med 16mm-prosjektorer? Mye av materialet har ikke vært tilgjengelig siden da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar