Reisebeskrivelse fra Kenya (2)

Mandag 9.1. satte jeg meg på bussen for å reise vestover til Kapenguria. Offentlig transport i Kenya er rimelig godt utbygd, men den har svært varierende kvalitet. Ulykkesstatistikken er uhyggelig høy fordi det slurves med vedlikehold, og mange har et svært fritt forhold til trafikkregler m.m.

Det som åpnet opp Kenya i sin tid var jernbanen. Den ble bygd i perioden 1895-1903 fra Mombasa til Kisumu ved hjelp av importert indisk arbeidskraft. Den fikk etterhvert sidegrener til de mest produktive områdene, og det ga mulighet for transport av folk og varer, import og eksport (Du kan jo lete opp på nettet Roger Whittakers "Good Old E.A.R & H.). Jernbanen har dessverre forfalt (den er smalsporet), men helt fram til midt på 90-tallet var det tryggeste reisemåte til Kisumu eller Mombasa. Nå går alt på veien eller med småfly.

Busselskapet Easy Coach har sin terminal i Nairobi sentrum. For å rekke avgang 0830 til Kitale måtte vi kjøre fra Lang'ata 0615 for å unngå køen inn til byen (selv om turen bare er 14 km!). Trafikken i Nairobi er blitt helt grotesk og et mareritt for de som er presset på tid! Nairobi er en fire-millioners by med et veinett som antagelig er dimensjonert for godt under halvparten. Det er en betydelig belastning for alle som har sitt arbeid der, også i menighetsarbeid. Det går vekk så mye tid i køer, og det blir vanskelig å planlegge ...

Alle reisende blir kroppsvisitert. Kenya har styrker inne i krigsherjede Somalia, og al-Shabaab geriljaen har utført flere terroranslag i Nairobi. Det var jo terroranslag mot amerikanske ambassader i Nairobi (212 drepte, 4000 sårede) og Dar-es-Salaam som gjorde al-Qaida kjent i 1998. Så kenyanerne har levd med terrortruselen i mange år.

Veien vestover er fascinerende. Nairobi ligger på ca 1800 moh. Det stiger jevnt en times tid opp mot ca 2700, så bukter vi oss ned i Riftdalen som ligger som en enorm fure i landskapet, synlig fra månen. Den brede dalbunnen er fruktbar og har store farmer opparbeidet i kolonitida. Så klatrer vi opp vestsida av dalen og kommer opp på høysletta. Høyeste punkt er over 3000 moh, og her har jeg til tider opplevd at hagl ligger som snø langs med veien (juli måned), til tross for at det ligger like under ekvator! Vestsida av Riftdalen er skogkledd, men når en kommer opp på høysletta og innover befinner vi oss i det kolonistene kalte White Highlands. Her, og nord-øst for Nairobi, fikk de gratis eller billig jord og brukte de lokale beboerne som (tvungen) billig arbeidskraft. Store hvete- og kvegfarmer preger landskapet. Etter at kolonistene solgte seg ut etter frigjøringa i 1964, kom rike afrikanere inn i deres sted, ofte fra Nairobi-området. De lokale fikk ikke sine rettigheter tilbake, og mange slike uløste vansker ligger under den stadige uroen vi opplever, særlig i forbindelse med valg. Det var her oppe, ikke langt unna Eldoret, de hardeste sammenstøtene skjedde også i 2008. Utbrente gårder ligger der ennå. Ennå lever flere hundre tusen i flyktningeleire fordi de måtte forlate gård og grunn - de hørte opprinnelig ikke til i området...

Bussen gikk til Kitale. Kitale ligger i nordenden av White Highlands med en betydelig landbruksbasert virksomhet. Byen er også inngangen til nord-områdene som i kolonitida var avstengt, d.e. Pokot og Turkana. Nå er de samme områdene gjennomgangsåre for all landbasert trafikk fra Kenya til Sudan (noe går fra Kenya via Uganda til Sudan). Det betyr en enorm slitasje på veinettet. Store vogntog som er lastet til bristepunktet (turen tar tross alt 2 uker, så det gjelder å få med så mye som mulig...) fyller veiene. Det er ingen veiestasjoner underveis, dessverre, med påbud om omlasting ved overvekt!

I Kitale fikk jeg en drosje til å svippe meg opp til matatu-stoppet til Makutano. En 'matatu' er en ni- eller tolv-seter minibuss som går når den er full. De tar alt, inni eller utenpå. Mandag var det stor trafikk pga. skolestart. Da var billettprisen det dobbelte av vanlig, men allikevel overkommelig (200 shs = kr 14) for ca 35 km. I Makutano var det over i en ny matatu opp til Kapenguria (bare 4 km), og med et ekstra påslag kjørte han meg helt ned til Bibelsenteret der jeg bor. Hele turen tok denne gangen under ni timer med to pauser - virkelig bra! Veien var utrolig bra, andre ganger har den vært så ødelagt av trailertrafikken at du har problemer med en liten bil.

Kapenguria Bible Centre er hovedsenteret til North West Diocese av Evangelical Lutheran Church in Kenya, som altså er det bispedømmet som NLM har opparbeidet i Kenya. Senteret ble startet opp i 1984, men det var etter at det var bygd flere misjonsstasjoner lenger inne i Pokot (Chesta 1978, Chepareria 1979, Sekerr 1980, Kongelai 1982).

Forts.